LAGER MATEN DIN MED STOLTHET!

Jeg er så heldig at jeg kan spise min egen mat. Jeg er så heldig at jeg lager den. Jeg kan være trygg på den.

Alle er ikke så heldige. Alle kan ikke lage sin egen mat. Det er derfor vi bønder er her. For å lage maten din. Vi innenfor de ulike yrkesgruppene utfyller hverandre; jeg kan ikke behandle meg om jeg blir syk, eller lære barna mine alt de skal læres under sin skolegang, eller vedlikeholde veien til butikken. Lista er utømmelig, vi i dagens samfunn må utfylle hverandre – og det er en god ting.

Men vi må være trygge på hverandre. Du må være trygg på at den maten jeg lager til deg er bra. At jeg behandler mine dyr godt. At kvalitet og dyrevelferd er min største prioritet.

 

Jeg er kubonde. Det er mitt felt. Jeg vil derfor gi dere et lite innblikk i hva vi som kubønder daglig fokuserer på for at du kan være trygg. For at du kan få forståelsen for at den innsatsen vi legger ned, og det enorme fokuset vi har – for at maten vi produserer er av den beste kvaliteten.

 

  • Som bonde er du nødt til å jobbe i samstem med naturen. Hele året. Men fra snøen forsvinner til den kommer igjen, er det særdeles viktig at du spiller på lag med naturen for å sikre deg den aller beste maten til dyrene dine. Man er hele tiden på jakt etter det mest optimale tidspunkt for innhøsting slik at næringsverdien er den aller beste. Våroinn og slått må gjennomføres etter værforhold. Du har et helt annet forhold til tidlig vår, sen vår, lite nedbør, tæle i jorda og når soldagene treffer – når du er avhengig av været for å sikre god alv. Kvaliteten på fôret du høster på sommeren har alt å si for innholdet i melka gjennom vinteren. For at kalven skal fôres opp på en god måte. For at kua di ikke skal være verken under- eller overvektig.

 

  • Du må være skikkelig smart. Det gamle skjellsordet bondeknøl representerer aldeles ikke innholdet i arbeidshverdagen. Som bonde må også følge med på innholdet i melka hele tida. Dette er en kontinuerlig prosess. Fett-, protein- og laktoseinnhold, urea, frie fettsyrer, bakterie og celletall måles hver tredje dag. Når melken blir hentet analyseres den og analysen sier konkret hvilken kvalitet du leverer. Det krever kunnskap å kunne tilpasse melken etter kvalitetskravene, og levere den beste melken. Vi er svært heldige som har et system som faktisk analyserer hver eneste leveranse.

 

  • Som bonde jobber du som selvstendig næringsdrivende, og er ansvarlig for å drive din egen bedrift. Jeg vet ikke hva gjennomsnittsgården omsetter for, men fra noen millioner tipper jeg ikke er unormalt. Omsetning og overskudd er to forskjellige forhold, så du må klare å ivareta denne omsetningen på en slik måte at gården drives godt, at du kan utvikle den og at du som privatperson kan ta ut noe fortjeneste.

 

  • De fleste gårder har noen ansatte til å hjelpes med å få hjulene til å gå rundt. Disse ansatte skal jobbe etter gjeldene regelverk, du skal lede og motivere disse til å gjøre en god og forsvarlig jobb.

 

  • Og apropos regelverk. Som bonde må du forholde deg til et vanvittig strengt regelverk. Vi jobber etter strenge krav og retningslinjer, forankret i et kvalitetssystem i landbruket. Her gjennomføres det årlig KSL egenrevisjon, og tidvis ekstern KSL revisjon.

 

  • Vi er utviklingsorientert! Det foreligger mye forskning og løsningsutvikling i landbruket, både hva gjelder dyrevelferd, HMS, maskiner- og utstyr, driftsbygning og ikke minst klima. Det er alltid noe nytt og spennende som jobbes med, som man jobber etter å implemtentere i egen virksomhet. Stort som smått.

 

  • Du må ha kompetanse til å oppdaga sykdom hos dyrene dine, og du må kunne nok om dyrets anatomi til å kunne bistå under fødsel. Du må kunne nok om fødselsforløpet til å forstå når veterinær må tilkalles eller om du selv kan hjelpe om det oppstår noe.

 

  • Du må ha et bankene hjerte for dyr og dyrevelferd. Jeg kjenner ikke en enste bonde som ikke blir trist om et dyr skader seg, eller om et dyr blir sykt. Jeg har aldri hørt en bonde ta lett på tap av eget dyr. Det finnes mange delte meninger om hva som er god dyrevelferd og hva som er dyrets beste. Vi har regelverk som styrer hvordan vi skal ta vare på dyrene, og det forskes hele tiden på hva som kan optimaliseres. Jeg har til gode å møte en bonde som ikke har dyrets beste som hovedfokus. Hver eneste dag må hvert enkelt individ ivaretas, helt fra de er nyfødte. Samtlige jeg kjenner gjør denne jobben med et bankende hjerte for dyret.

 

Så hva kan du og jeg som forbrukere gjøre videre for å sikre maten?  For å sikre dyrevelferd? For å sikre utvikling?

 

Jo, vi kan betale for råvaren! Vi kan slutte å handle importert for å presse prisen på egen ferskvare. Mat på tilbud, mat på grensen og hige etter det billigste er ikke med på å løfte dyrevelferden eller muligheten til å utvikle seg i samsvar med forskning.

Vi kan handle lokalt og vi kan handle kvalitet. Vi kan gi prisen det koster å produsere maten.

Jeg elsker ordet bonde. Bonde. Jeg er bonde.

Foto Marie Charlotte Baird
Foto: Marie Charlotte Baird

Vi brukte lang tid på å lande hva som burde være vårt fremtidsyrke. Vi hadde noen klare forventninger til vår arbeidssituasjonen og måtte finne en livsstil som innfridde disse. Vi er to forskjellige individer, men vi har de samme verdiene. Vi ønsket å skape en arbeidsplass hvor vi kunne jobbe målrettet med å dyrke våre verdier, men det var på samme tid også viktig at begge fikk jobbe med våre individuelle interesser.

Det å kunne være selvforsynt, leve mer i samstem med naturen og kunne få være fysisk aktive i vårt daglige liv var noen av våre viktigste brikker. Vi måtte ha en jobb som ikke skulle føles som jobb. Jobb og familieliv skulle være forvent og livsstilen skulle være slik at det ikke var et tydelig skille på arbeid og fritid. Arbeidet skulle også kunne gjøres hjemmefra. Årstidene, vær og vind måtte spille en viktig rolle i arbeidsutførelsen, pluss at vi måtte få være i fysisk aktive daglig.

Etter at vi hadde brukt endel tid på å lande de viktigste kravene måtte vi gå en ny runde på å finne de viktigste interessene som vi ønsket skulle ivaretas. Hvordan skulle vi forene felles interesser som smak, økologi, tall og struktur? Individuelle interesser og allerede opparbeidet kompetanse innenfor byggfag, maskiner, markedsføring og administrasjon.

Tidvis føltes det håpløst. Vi var innom flere forskjellige ideer, men ofte ble det til at vi da hadde startet opp to forskjellige bedrifter, noe vi ikke ønsket i det hele tatt. Vi lekte ofte tanken om å bli bønder. Smakte på ideen, og la den litt bort. Det virket for vanskelig. Vi kunne jo så lite om dyr og melkeproduksjon. Likevel klarte vi ikke å gi slipp. Vi begynte forsiktig å snakke med de i nettverket vårt som drev med dyr – var det vanskelig? Hva krevdes?

Årsskiftet 2016 torde vi å si høyt til de rundt oss at det var dette vi virkelig ville. Da hadde vi i over et år smakt på ideen og undersøkt nærmere hva det innebar. Vi visste med sikkerhet at vi skulle få jobbe med våre verdier og interesser dersom vi valgte dette yrket.

Jeg tror at man tåler uvær og harde stormer når man er så sikker på sin drøm. Da er man villige til å arbeide steinhardt for måloppnåelse. Fordi vi vet at når vi er helt i mål vil alt dette være så innmari verdt det.

I dag er vi i svært stor grad selvforsynte. Hønene våre sikrer oss egg. Jeg har en drøm om at fra og med neste sommer spiser egne kyllinger. I fryseboksen har vi både okse-, elg- og kjekjøtt. Vi har saft, syltetøy og bær sanket i fjor. Vi har også nedfryst råmelk. Målsettingen litt lengre frem i tid er mer selvfisket fisk. Mannen som elsker å stå i elva må prioritere dette mer, i tillegg skal kysten utnyttes i større grad.

Mannen har en stor lidenskap for elgjakt, mens jeg liker småvilt. Vi var klinkenden klare når vi lette etter vårt yrke at elg- og rypejakt, pluss sanking av sopp og bær måtte kunne prioriteres i arbeidshverdagen. Småviltjakt, pluss sopp- og bærplukking kan prioriteres mellom fjøstidene. Storvilt må bare organiseres slik at det lar seg gjøre. Melkeforedling av både ost, yoghurt og rømme har vi holdt på med, men det skal utvikles i enda større grad. Jeg jobber med å skaffe en separator så vi kan utnytte fløten fra egen gård.

Når du er bonde må du tilpasse arbeidet ditt etter været. Våroinn og slått må gjennomføres etter værforhold. Du har et helt annet forhold til tidlig vår, sen vår, lite nedbør, tæle i jorda og når soldagene treffer – når du er avhengig av været for å sikre god alv. I tillegg må du være smart for at fôret skal bli det aller beste. Du må også være levende interessert i å dyrke jorda på den beste måten. Vi er på ingen måte utlærte, men vi har lært mye om både husdyrgjødsel, når gresset er klart til å slås og hva i naturen som gir god næring for dyr. På samme måte som vi mennesker trenger fullverdig næring for å yte best, trenger dyr også det. Og det er vårt ansvar at våre dyr, på samme måte som det er vårt ansvar at vi selv og våre barn, spiser det beste.

Gjennom å være bonde får vi dyrket våre verdier. Daglig arbeider vi med forhold som gjør at vi kjenner på samstemmet med naturen. Jeg er i mitt livs beste form til tross for at jeg alltid har trent mye og i perioder har løftet svinmasse vekter. Vi har barna sammen med oss i arbeidet daglig og jeg elsker at treåringen med middagsbordet ønsker å vite hva slags kjøtt vi spiser og hvor på dyret det kommer fra. Mannen får arbeide med maskiner og er allerede i gang med å bygge opp den maskinparken han ønsker. Han spiller en svært viktig rolle i utbygging av fjøs og husbygging. Jeg får føre regnskap, kjøre lønn og utarbeide strukturer slik at våre ansatte skal trives.

Alt dette får vi gjøre mens vi dyrker vår største felles interesse, som er smak. Vi ønsker at eggene skal ha en smak av ypperste klasse. Derfor er våre høner bortskjemte av en annen verden. Det samme gjelder alle de andre dyrenes våre. Vi har hele tiden fokus på fôr og dyrevelferd, slik at de skal ha det best mulig. Da blir også smaken av melken og kjøttet best mulig. Vi ønsker å foredle og spise dette selv, men vi ønsker også å dele det med alle andre som også er levende opptatt av akkurat våre felles verdier. Derfor er fokus på salg av lokalmat en viktig del av vår arbeidssituasjon.

Vi har fått startet på livet vi ønsker. Jeg er endelig bonde. Mannen min er endelig bonde. Jeg elsker ordet bonde. Stolt bonde. Arktisk bonde. Bonde.

Melkesyregjæret mat for immunforsvaret

Ahh. Sosiale medier detox var så inderlig deilig. Dag tre, på kvelden, hadde jeg noe lyst å sjekke mobilen, men abstinensen gikk fort over når jeg åpnet boken min Fermetering av Gry Hammer. Min påskelektyre var så nerdete som så. Mannen min og jeg holder nemlig på å lære oss metoder for å ta bedre var på sesongens råvarer, slik at vi kan benytte disse gjennom året. Dette tenker vi å gjøre blant annet gjennom melkesyregjæring, også kalt fermetering. Jeg er sterkt imot å sprøyte mat med giftstoffer for holdbarhetens skyld! Det er ikke bra for jordkloden vår som suger opp giften, ei heller kroppen vår som må bryte denne ned. Melkesyregjæring er en naturlig prosess som bevarer næringsstoffer og forebygger råtning.

SAM_5337.jpg

Boken til Hammer lærte meg mye, og gjorde også at jeg har fått en interesse for å fermetere mer enn bare grønnsaker for holdbarhetens skyld. Jeg skal også begynne med surdeigsbrød, samt forsøke å få inn litt mer fermetert mat i kosten av helsemessige årsaker. Alle som har vært plaget med magen på et eller annet tidspunkt vet hvor viktig det er med en god og samarbeidsvillig tarmflora for en optimal helse og et godt immunforsvar. Fermentert mat er nemlig med på å skape et godt miljø i tarmen vår.

Derfor skal jeg nå utvide vår opprinnelige tanke om fermetering et hakk, og inkludere dette i den daglige kosten. Vi har allerede begynt med å fermetere grøten vi spiser til frokost. Jeg skal også gå i gang med å lage en surdeigsstarter slik at vi kan bake surdeigsbrød, i tillegg til den opprinnelige tanken om å fermentere grønnsaker. Så får vi se om dette merkes på helsen vår.

Med ettåring i hus føler jeg at immunforsvaret virkelig har fått testet sine grenser i år. Vi har vært gjennom spysyka, influensa, magesjau og kraftig forkjølelse allerede i år. Å vi er kun i april. Vi spiser i utgangspunktet veldig bra, og jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av at vi får i oss alt vi trenger av vitaminer og mineraler i løpet av en dag – så kostholdet vårt skal i utgangspunktet være godt nok. Derfor  blir det utrolig spennende å se om det å innføre fermentert mat i større grad vil være fordelmessig for alle bakteriene vår lille gutt trekker med seg. Han må nok gjennom alle disse raptusene for å bygge sitt immunforsvar, men det ville vært deilig om jeg og mannen slapp noen runder. Jeg skal holde dere oppdatert! Del gjerne dine erfaringer med meg! Jeg er supersulten på å lære mer.