Mat på dugnad

Vi hadde fire insimineringer søndag forrige helg. Frihelgen vår.
 
Når vi har frihelg har vi fri fra fjøsstellene, vi har ikke fri fra annet som oppstår. Med fire kyr i brunst måtte vi i fjøset og friformiddagen var ikke fri lengre. Når dyrlegen dro så hun på meg å sa “dere jobber mye dere”. Med dere mente hun oss bønder.
 
Helgen før ble ei ku syk. Vi fikk vårt første tilfelle med melkefeber og måtte ha dyrlege. Kua var så dårlig at hun trengte kalsiumtilskudd intravenøst. Kua ble syk ei søndagskveld, for det er dyr vi jobber med og de tilrettelegger ikke arbeidshverdagen vår slik at vi får de tøffe takene en hverdag i normal arbeidstid.
Dyrlegen kom rundt kl 18 første gang, og rundt kl 01 natt til mandag andre gang. Klokken 03 var mannen i seng som tok natta, siden jeg på grunn av sykdomstilfellet allerede hadde jobbet mange ekstra timer den dagen. Vi er heldige som kan dele på arbeidet når ekstraordinære hendelser oppstår. Det er ikke tilfellet for mange. Dyrlegen var sliten og sa til meg før hun dro den sene søndagskvelden: «Vi jobber mye, men vet du, dere jobber bra mye mer.» Med dere mente hun oss bønder.
 
Dagen før dette sykdomstilfellet, på lørdagen, hadde vi pakket grillmat i sekken og dro avsted til et vennepar av oss. Vi skulle tilbringe lørdagen sammen, vi og alle barna våre. Vi parkerte bilen, tok en raskt kikk på kameraet i fjøset, og ser at kua vi ikke forventet at skulle kalve nå, var i fødsel. Mannen måtte bare hoppe i bilen og komme seg hjem til kua. Det ble ikke kvalitetstid med venner på han den lørdagen.
 
Slik er det. Vi er innforstått med det. Vi har valgt det.
 
Jeg tipper det ikke er mange som har reflektert over hva et fjøsstell innebærer. Det forventer jeg ikke. Vi sier vi skal i fjøset, men jeg tror ikke mange vet hva man egentlig gjør.
Hver eneste dag bruker vi mellom 7 og 8 timer, fordelt på morgen og kveld på å stelle dyrene. Hver eneste dag bruker vi arbeidstiden vår på å følge opp samtlige dyr i besetningen vår – hver eneste ku og kalv. Vi arbeider rundt dyrene, leser de, leser av melkeanalyser, fanger opp avvik, justererer oss etter dagens situasjon. Vi ser om de trenger noe mer enn mat, drikke og renhold, og tilpasser arbeidsdagen deretter. Det er endel av stellet. Dette er i tillegg til å sørge for riktig ernæring og for at de har det rent og godt.
 
For å levere kvalitet må forholdene i fjøset hver dag være gode. Dyrene må ha næringsrikt og riktig mat hver dag. Det må være rent og hygenisk, og du må være sikker på at alle er friske. Vi bruker omtrent ikke antibiotika, men det krever også at du fanger opp sykdom før kua blir syk. Forholdene må også være lagt så godt til rette at dersom ei ku skulle få noe, smitter ikke det til resten.
 
Vi har omtrent ikke fri. Det vet alle i vår familie og alle våre venner.
 
Våre nærmete vet hva det vil si om robotalarmen går. Det betyr at noe har skjedd, og at vi må avbryte det vi holder på med. Alle vet at vi må legge opp planene våre etter når ei ku skal kalve. At å planlegge noe med oss, kan bety endringer, fordi vi kanskje må på jobb.
Slik er det. Vi er innforstått med det. Vi har valgt det.
Vi har valgt dette livet fordi vi ønsker å produsere norsk mat.
Men det føles feil å lage maten til det norske folk på dugnad.
For bra mange av timene vi legger ned i jobben vår, de arbeider vi og vår familie,
på dugnad.
For det norske folk.
2 kommentarer
    1. Så bra skrevet! Har odel på sauegård, men kjenner meg godt igjen. Dyrene skal ha tilsyn hver dag, nettopp for dyrehelse og unngå medisinbruk! En dyrelegetur og du er i økonomisk tap på dyret, så best økonomi å holde dyrene friske, og også best i bondehjertet at de ikke plages. Du skal se til på beitet som i fjøset at de har tilgang til godt fór, rent vann, at de er friske, at alle er der. Dette må gjøres hver dag etter min mening med sauer på beite, da ting kan utvikle seg fort. Er et dyr sykt, står fast, på feil beite kan mye skje, og lidelse kan unngås med god oppfølging. Det er en ordentlig jobb, og ikke nødvendigvis åtte timer til dagen. Gjerder skal vedlikeholdes, vinterfor forberedes, beiter ses over, ugress lugges, vannkilder eller bøtter/fat holdes rene. Jeg tar ikke over gården for å bli bonde, det blir et hobbyprosjekt og for å fortsatt holde gården i familien samt redusert drift for å holde jorden. Det er ikke økonomi i gårdsbruk, jeg er avhengig av min nåværende jobb. Synd, men sånn har det blitt.

    2. kjenner meg igjen ,vi hadde melkekyr i 10 år før vi solgte dyrene ,vi bor på gården og heldigvis er det andre bønder som trenger jordene vår til for ,nå går forett til geiter :=) men som du skriver ,en bonde er aldri fri

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg