Hva hvis?

Det er ikke ofte jeg blir grepet av de helt tunge tankene, selv om det har vært tunge stunder og tøffere perioder. Men i dag ble jeg altså det. Tankene som poppet opp, de var temmelig kullsvarte. Jeg ble med et grepet av en frykt og en en klump i magen jeg bare ville gråte av. Hva om alt dette ikke går i orden?

Vi har lagt så inderlig mange timer i dette. De første regningene begynner å komme hvert øyeblikk. Det er fortsatt mange, utallige mange, timer til vi er nær målstreken. Det er kanskje nettopp derfor jeg ble grepet av en angst. Hvordan takler vi det, om vi legger ned enda flere timer, enda mer penger, så går det ikke?

Vi sier at vi skal klare dette uansett. Det tror jeg fortsatt at vi gjør. Det vet jeg at vi gjør. Likevel dukker slike tanker opp. Hva hvis?

Det er kanskje på tide å skaffe seg en mentor. I dag hadde jeg trengt å snakke med noen som har vært i gjennom akkurat det vi går gjennom nå. En som kan fortelle meg at det er vanlig å føle det også slikt, som jeg gjør i dag. En som hadde sagt til meg: “Gråt en liten skvett nå, fordi du er redd, så fortsetter du akkurat der du var før følelsene kom.”

Er vår idé lønnsom?

Denne bloggen har alltid lovet at dere skal tas med på oppturer og nedturer på veien til drømmerealisering. For noen innlegg siden tok jeg dere med på noen baksider av nettopp dette. Disse kan leses her. Nå skal jeg ta dere med på noen deilige oppturer! For ingeting kjennes så innmari bra, som når realiseringen går din vei.

Vi er for blodig alvor begynt å sondere terrenget. Finnes det en plass til oss og våre drømmer i næringen? Er det mennesker der ute som vil legge penger i det vi ønsker å holde på med?

Så langt har vi bare møtt på masse rungende YES og heiarop. Banken har tro på oss, de skal hjelpe oss videre på vei. Næringsaktører i aktuell kommune har tro på oss. Rådgivere i næringen har tro på oss. Det kribler i hele kroppen. Det eneste jeg vil er å stupe i dette, med hele kroppen. Jeg forstår at for å ikke lande i vannet med et giga mageplask kreves det tid. Vi skal gi det tid.

I morgen skal vi se på om vi får startet på et driftsbudsjett sammen med en ekstern rådgiver. Er ideen lønnsom? Kommer vi til å klare å leve av den? Hva må til i månedene fremover for at vi skal kunne leve av den?

Spørsmålet alle aktørene vi møter stiller oss, er om vi har tenkt på økonomien i dette? Ideen er på plass, det hører de. Hjertet er med, det er de sikker på. Men er hodet og fornuften det? Ja, det mener vi selv. I morgen starter som sagt hjelpen fra en ekstern part for å vurdere dette og konkrete kalkyler skal utarbeides for å se på nettopp dette.

SAMSUNG CSC
Jeg er så sjeleglad for at jeg kan puste med magen, ute i naturen når sommerfuglene herjer som verst