Aj aj aj. Helg for gangsperra

Akkurat nå er det en god og mør jente som sitte godt plantet i mammas sofa. Vi, AFPT studentene, er er godt inne i en ny samlingshelg og så langt har kjernemusklelaturen fått kjørt seg no grassalt. Om ikke hver og en av oss på studiet har gangsperre etter denne helgen vet ikke jeg. Men SÅ gøy det er! Jeg elsker utfordringer, pluss at jeg elsker at kroppen får kjørt seg, så dette er en drømmehelg for meg.

Medstudent Iris og jeg leker oss med kettlebells i noen antirotasjons mageøvelser

På samme måte som ved sist samling veksler vi studentene på å være personlig trenere og kunder for hverandre. Det som er ekstra gøy denne gangen er at vi kjører skikkelige økter på hverandre nå, i forhold til sist når vi jobbet mer øvelse for øvelse. Foreleseren vår poengterer hele tiden at dette skal være et utbytte for begge, gjennom hele dagen. Den som er i trenerrollen skal drilles og bli bedre på dette, vedkommende i kunderollen skal bli trent hardt! Morsomt!!

Ved starten av dagen i dag utformet Heidi, tidenes søteste jente, og jeg et knallbra mageprogram. Her ser dere henne i trenerrollen, og meg som kunde. Aj aj aj, jeg kommer til å kjøre dette programmet ved flere anledninger! Det var ikke bare tøft, det var også veldig morsomt. På dette flatterende bilde er jeg på mine siste repetisjoner i denne serien. Jeg får tidenes utrykk når jeg løfter hardt, eller som i dette tilfellet, blir presset hardt.

Ellers er vi en veldig fin gjeng. Kommer til å savne gruppen når dette er over. Vi ler stort sett hele tiden, kontinuerlig erter vi hverandre på en vennlig måte, pluss at vi er utrolig flinke på å pushe hverandre til å bli bedre både som trenere, og i diverse styrkeøvelser.

Foreleseren vår, Alexander, fra AFPT
Her ser dere Iselin jobbe med en antilateralfleksjons mageøvelse

Nå skal jeg bare koble ut, å lade opp til en ny intensiv dag i morgen. Håper dere har en fin helg.   Igjen må jeg bare få takke alle dere for deres heida-rop angående innlegget om kroppen min etter fødselen. Tror ikke jeg kan få uttrykt tydelig nok hvor inderlig mye det betyr for meg. For det er vanskelig å blottstille seg selv på måten jeg har gjort. Men å få tilbakemeldinger på at dette hjelper, at det finnes mødre der ute som synes forhold til kropp etter fødsel blir lettere på grunn av mitt innlegg, det betyr alt dere. Takk.

Naken, sårbar og ydmyk

Nå ble det mye kroppsfokus her. Men på en positiv og fin måte. Kjære, kjære alle dere fine lesere, TUSEN TAKK for den fantastisk gode responsen jeg har fått på innlegget mitt om en gjennomsnittlig kropp etter fødselen. Jeg er overveldet. Dere forstår ikke hvor godt det er, og hvor mye det betyr når man velger å vise seg naken og sårbar, på måten jeg valgte. Du kan lese innlegget her dersom du ikke har sett det. Takk!

Det er tydelig at at temaet vekket interesse og er meget aktuelt i dag. Regionavisa Nordlys og lokalavisa iTromsø valgte begge å omtale innlegget. Det er stort for meg å få være med på å skape en samfunnsdebatt av et så viktig tema.

For å klarne hode mitt litt etter alt dette rømte jeg en tur inn i skogen. Ingenting er som frisk luft og en mengde bjørkeskog når hodet ditt er fylt av tanker, inntrykk og meninger. For anledningen tok jeg en god, gammeldags selfie. Gliset er takket være dere, herlige lesere!

Tilbake i form etter fødselen

Rundt halvveis i svangerskapet, og store endringer har allerede skjedd med kroppen

Når man kjenner seg klar for det kan man begynne å lete etter formen man hadde før svangerskapet. Her er det utrolig viktig at mor lytter til seg selv og sin kropp. Dette skal gjøres i mors eget tempo, og det er svært individuelt når mor føler seg klar. Jeg hadde et meget utfordrende svangerskap, med totalt treningsforbud siste halvdel. Når fødselen nærmet seg kjente jeg veldig på behovet etter å få komme i aktivitet igjen. Det kriblet og jeg gledet meg.

Fire dager etter fødselen
Slutten av januar 2015. Like etter fødselen.
Midten av februar 2015
Midten av februar 2015.

Jeg kontaktet derfor en personlig trener, som jeg kjente godt og har trent sammen med tidligere. Vi ble enige om at straks jeg følte meg klar (etter de seks ukene man ikke skal trene), skulle vi begynne å trene sammen. Jeg visste nemlig at jeg trengte en motivasjonsboost for å komme i gang igjen etter et langt opphold. To måneder etter fødselen satte vi i gang. Forsiktig. Jeg hadde mistet mye av styrken min, all utholdenhet i muskelaturen og klarte kun få repetisjoner med nærmest ingen vekt før både kvalmen og svimmelheten tok meg.

Videre begynte jeg å trene på egenhånd hjemme. Siden jeg trente under trygge rammer hos en personlig trener torde jeg å pushe meg litt lengre for hver økt. Jeg brukte barnevognen og det jeg hadde hjemme. Jeg trente med PT i en og en halv måned, og det eneste vi gjorde var å trene min utholdenhet i musklene, slik at jeg skulle klare flere repetisjoner uten å føle at jeg holdt på å kollapse. For meg var det utrolig deilig å ikke måtte klare å få til dette alene.

Begynnelsen av mai 2015. Litt over tre måneder etter fødselen.

Nå var jeg godt i gang med fysisk aktivitet. Ei annen jeg kjenner som er personlig trener og kostholdsforkjemper, la ut en utfordring på sin Facebookside rett før sommeren. For å unngå stagnering hev jeg meg med, da utfordringen virket spennende. Opplegget hadde et rent kostholdsfokus, som jeg vil skrive mer om en annen gang. Vi jobbet med fokus og mental trening, etterfulgt av en treningsøkt, dette en dag i uken. Herlig motivasjon!

Å bli kvitt babymagen, de ekstra kiloene på kroppen og bygge opp styrken har tatt tid. Men med tålmodighet og rett fokus vil resultatene komme. Jeg vil også poengtere at om du skal ha varige resultater funker ingen suppediett. Da er det kosthold og fysisk aktivitet i hverdagen som har noe å si.

Jeg spiste bevisst gjennom hele graviditeten, pluss at jeg har hatt et tydelig fokus på sunt og variert kosthold også etter svangerskapet. God og næringsrik mat til frokost, lunsj middag og kvelds. Jeg er hellig overbevist om at når måltidene er på plass, så tåler man også utskeielser. For ja dere, jeg har spist kakestykker så det jomer etter på barselltreff. Jeg sier det igjen, spiser du de måltidene du skal, tåler du en utskeielse nå og da. Dersom du koser deg med litt sjokolade til kaffen etter lunsj, eller etter kveldsmåltidet, vil du spise mye mindre sjokolade enn om du var sulten. Jeg elsker sjokolade, så for meg er det uaktuelt å ikke kunne unne seg dette innimellom.

Med gode måltider gjennom hele dagen, og fysisk aktivitet når det lar seg gjøre, har jeg gått ned i vekt. Vektnedgangen har jeg mestret selv om jeg har spist sjokolade i ny og ne. Men her, som med alt annet i livet, handler det om en balanse. Det er viktig at du ikke godtar utskeielser i tide og utide, og ikke minst, at du ikke graver deg ned i kjelleren dersom du mister fokus etter en tøff våkenatt og skeier ut. Sørg bare for å spise sunt igjen til neste måltid. Det dummeste man gjør er å droppe å spise bra resten av dagen fordi du allerede har “ødelagt dagen med tull”. Det er ikke tilfellet. Kcalorimessig har det alt å si at man henter seg raskt inn etter man har skeiet ut.

Ta gjerne før bilder, og bilder underveis. Da ser man at det skjer endringer, selv om man kanskje ikke føler det. Jeg målte meg i tillegg jevnlig med målbånd. Når jeg følte at jeg stagnerte kunne jeg sammenligne meg med hvordan jeg så ut noen uker tilbake i tid.

Slutten av oktober 2015. Ni måneder etter fødselen.

Det er på ingen måte en umulig oppgave å finne formen sin igjen etter et svangerskap, eller om man av andre grunner har gått opp i vekt. Bare ikke forvent at resultatene skal skje på ei uke. Lag realiserbare mål. Ikke overdriv, da er sjansen stor for å møte veggen. Jeg har ikke i alle disse ni månedene trent like mye. I perioder har jeg hatt overskudd til flere økter i uka, mens andre ganger har jeg kanskje bare fått til en økt. Vær fornøyd med det du klarer å gjennomføre. Og vær tålmodig. Dersom du trenger ekstra motivasjon for å komme i gang eller fortsette arbeidet, få hjelp av en personlig trener. Etter jul ferdig utdannet PT å bidrar mer enn gjerne!

Ikke vær redd for å be om hjelp. Ikke vær redd for å gå på en uønsket smell. Vær heller ikke redd for å kose deg mens du jobber med å nå dine mål. Det har i hvert fall vært nøkkelen for suksess for meg.

En gjennomsnittlig kropp like etter fødselen

Fire dager etter fødselen. Å ja, jeg har på sykehustruse fordi jeg rett og slett ikke ønsket en gnagende truse der jeg var såpass sår. Tips, kjøp store truser til etterpå. Det trodde ikke jeg var så veldig nødvendig.

En fødsel er tøff både fysisk og psykisk. I forkant hadde jeg gruet meg endel til hvordan jeg ville se ut etter selve fødselen. Som en helt gjennomsnittlig person var jeg fult klar over at six packen  bare ikke ville være der, og helt ærlig syntes jeg det var vanskelig. Jeg gruet meg faktisk til hvordan kroppen min ville se ut etter jeg hadde født. I dag kan jeg kan meddele at jeg faktisk ikke brydde meg noe, overhodet, om de ekstra kiloene som var der etter ungen var presset ut! Jeg var så stolt over min lille sønn som jeg hadde satt til verden, at jeg bar magen med den største stolthet. Når jeg trillet eller bar den lille bylten tenkte jeg: “folk ser at jeg har satt dette livet til verden, folk forstår det påvirker kvinnekroppen”.

For det er helt normalt at kroppen endrer seg og at magen ikke trekker seg inn umiddelbart. Jeg unner av hele mitt hjerte de med kropp som trekker seg sammen, og ser absolutt helt smashing ut etter å ha født! Heia! Men jeg synes også det er viktig å vise hvordan en helt gjennomsnittlig person ser ut. Kanskje kan jeg hjelpe noen andre med å ikke grue seg, slik som jeg gjorde, fordi mediebildet ikke lenge før min fødsel visste bilder av hvor bra man faktisk kan se ut.

Den siste uken før lille kom til verden vaks magen min no grassalt, og vannet bare hopet seg opp overalt, også i ansiktet. Jeg var enorm og ville ikke gå ut døren. Men etter lille var presset ut enset jeg ikke verken vannet som hang igjen overalt eller babymagen som fortsatt var der. Bare timer etter jeg hadde født følte jeg meg så fin. Magen var jo tross alt halvert (for dere som har sett en kvinne de siste dagene før termin, vet at om magen er halvert hjelper det ikke, man ser man fortsatt høygravid ut). Jeg spradet rundt på fødeavdelingen i en liten singlet – jeg var jo fortsatt kokvarm etter alt arbeidet. Alle andre på avdelingen ser jo likedan ut, enten fordi de skal føde hvert øyeblikk, eller fordi de nettopp har født. Man vet nesten ikke om babyen er inni magen eller på yttersiden på damene der.

Det første min bror på ti år sa når han møtte meg, to dager etter lille kom til verden var: “men du har jo fortsatt mage!?” Jeg ble ikke lei meg i det hele tatt, og forklarte med den største selvfølge at dette var normalt. For det er det!

Så kjære alle medsøstre, bær magen med stolthet. Vi som har vært så heldige at vi har kunne bært frem et barn må glede oss over nettopp denne gaven, og være stolt! Ting tar tid etter at livet er blitt snudd helt på hodet og alt har endret seg. Man må lære seg så mye nytt, samtidig som man lærer seg en liten å kjenne.

Når man kjenner seg klar for det kan man begynne å tenke på å komme tilbake i form. Det er svært viktig at mor gjør dette helt i sitt eget tempo. Jeg begynte meget rolig. I dag, ni måneder senere, har jeg tatt av meg de ekstra kiloene jeg la på meg. Styrken min er enda langt unna det den var før jeg ble gravid. Men det kommer seg for hver treningsøkt, for hver dag som går. I neste innlegg vil jeg dele med dere hvordan jeg har kommet tilbake i form etter fødselen. For det er ingen umulig oppgave. Det krever bare tålmodighet.

Du er hva du tenker

Visste du at det er du som bestemmer hva du skal føle? Vi har alle en indre stemme og vi har alle kontinuerlig en indre dialog med oss selv. Her er vi det selv som bestemmer hvordan dialogen skal være. Skal den være positiv eller skal den være negativ? Vi kan gå rundt hele dagen å si til oss selv: “Å så tykk jeg er”. Da føler vi oss tykk. Det vi tenker, det føler vi. Dersom jeg går rundt å sier til meg selv at jeg er lykkelig, er det lykke jeg kjenner på. Dersom jeg går rundt å sier til meg selv at det er for få timer i døgnet er det følelsen stress jeg velger å kjenne på.

Skjønner du hvor jeg vil? Det er helt opp til oss selv hvordan vi velger å fokusere. Vi kan fokusere på det negative eller vi kan velge å fokusere på det positive.

Jeg brukte et eksempel i telefonen i sta. Mannen, lille og jeg var oppe hos min bonusmor i går ettermiddag. Dersom jeg velger å fokusere på at hun egentlig ikke ville ha besøk av oss vil det være følelsen jeg sitter igjen med:

  1. “Pappa og lillebror var borte – hun ville sikkert ha alene tid”
  2. “Hun skrev en tekstmelding – hun ville sikkert ikke snakke med oss”
  3. “Hun gjespet – hun ville nok at vi skulle dra så hun fikk slappe av”

Eller jeg kan velge å fokusere slik:

  1. “Pappa og lillebror var borte – hun ble sikkert glad for selskap”
  2. “Hun lekte masse sammen med Iver – det var sikkert veldig koselig med babybesøk”
  3. “Hun gjespet – det var sikkert kjempedeilig at vi var der å spredte godt humør etter en lang dag på jobb”

Velger jeg å fokusere på de første punktene blir jeg nedfor og trist. Velger jeg å fokusere på de nederste punktene blir jeg glad og kjenner på lykke. Jeg syntes det var veldig hyggelig å være der oppe. Vi lo og skravlet masse. Min bonusmor virket også meget glad. Jeg velger derfor å fokusere på at hun også satt pris på å være sammen med oss.

Ser dere hvor lett det er å grave sin egen grav? Følelsene dine kommer fra dine egen tanker. Å tankene dine kan du selv kontrollere. Er ikke det fint å tenke på?

Shepherds pie for store og små

Personlig er jeg superfan av mat som er sunt og godt, stappet med viktige næringsstoffer og som er lett å lage. Etter lille kom til verden setter jeg ekstra stor pris på mat som ferdiggjør seg selv i stekovnen. Da kan jeg ferdigstille maten til lille, og dekke bordet uten at noe brenner seg eller at det blir stress. I disse deilige høsttider laget jeg Shephers pie med det jeg måtte finne i kjøleskapet. Oppskriften er hentet fra Trines Matblogg, er gjort babyvennlig, samt laget etter innholdet i kjøleskapet vårt. Siden det er lammesesong brukte jeg kjøttdeig av lam i gryten. Denne oppskriften er beregnet til fire porsjoner.

Rotgrønnsaksmos

  • 700 gram rotgrønnsaker i alle varianter, ta det du måtte ha
  • 1 eggeplomme
  • 1 ss smør uten salt
  • pepper
Kjøttstuing
  • 500 gram karbonadedeig av storfe eller lam
  • 1 løk, finhakket
  • 100 gram sellerirot, i terninger
  • 2 gulrøtter, i terninger
  • 2 ss tomatpure
  • 1 boks grovhakkene tomater (merket Coppola er uten tilsatt salt, kjøpt på Coop)
  • 2-3 dl vann
  • 2 stykk laurbærblader
  • en liten skvett vineddik (mini her tåler litt eddik, men kan droppes)
  • frisk rosmarin eller timian
  • pepper

Skrell rotgrønnsakene, del disse i jevnstore biter og kok de til de er møre. Mos grønnsakene etter eget ønske. Mini her er glad i litt klumper, så grønnsakene ble grovt moset i dette hjemmet. Tilsett deretter smør, eggeplomme og litt pepper, som du rører sammen.

Sett ovnen på 225 grader. Brun kjøttdeigen i en høy stekepanne. Sett av kjøttet mens du klargjør resten. Bruk den samme stekepannen til å steke løken blank i olje, før du tilsetter gulrøtter og sellerirot. Tilsett tomatpure og la det surre ca 1 minutt før du setter de hermetiske tomatene, vann, laurbærblad, vineddik og kjøttet i stekepannen. La kjøttblandingen putre på lav varme i ca 10 minutter. Smak til med pepper og friske urter.

Her tok jeg av en stor øse med kjøttblanding og en stor øse med rotgrønnsaker til mini. Legg resten av kjøttblandingen utover i en ildfast form, før du fordeler rotmosen over. Strø noen fingre salt over på toppen. Stekes midt i oven i ca 20 minutter.

Men retten stekes i ovnen klargjør du maten til mini. Kjør kjøttdeig, rotgrønnsaker og friske urter med en stavmikser til du har ønsket konsistens. Mini er veldig glad i basilikumsmak i maten sin så jeg tilsatte litt ekstra basilikum. En porsjon ble satt til avkjøling mens retten i ovnen gjorde seg ferdig. Resten av det jeg moset med stavmikseren frøs jeg ned i passe porsjoner så mini har flere middager.

Serverte retten til de voksne med friske urter. Smakte himmelsk. Mini elsket også dette.

Egen frisør på landet

Hei sveis. Sparesveis. Alle som har hatt kort hår og skal spare til langt vet hvor forferdelig det er med sparefrisyre. For første gang i historien er jeg latterlig fornøyd med min sparefrisyre. Jeg er så heldig at jeg har en søster med frisørkompetanse, så hun fikset frisyren min i går kveld. Nå sitter vi godt plantet i sofaen hos mamma. Jeg sier vi for mannen er tilbake fra jakt. Fint å være to igjen. Vi skal være i Tromsø over helgen fordi jeg begynner med den praktiske undervisningen på PT studiet i morgen. Jeg gleder meg så vanvittig! Det kribler i hele meg. Men blir rart å være borte fra lille i så mange timer gjennom denne helgen.

Nyklippet og fresh av frisør lillesøster Jill Rente, som 1. desember starter opp som frisør igjen i Tromsø. Hurra! Vet om mange som jubler nå.

Kjæreste Ester. Bonusbestemor.

Vi har det så fint i huset ditt. Vi føler oss skikkelig hjemme her. Som vi alltid har gjort. Vi savner deg selvfølgelig hver eneste dag og skulle ønske du var her sammen med oss. Jeg skulle gitt så inderlig mye for en av dine gode, hjertevarme klemmer akkurat nå. Det er så jeg nesten ikke kan tenke på den siste klemmen jeg fikk, som vi begge visste ble den siste, selv om den fortsatt varmer. Likevel må jeg hente den frem innimellom, når jeg savner deg ekstra. Som i dag.

Bilde av oss i bryllupet. Som du styrte og sullet i lang tid for at dagen vår skulle bli perfekt. Takk for din raushet.

Jeg tar vare på lillebror for deg, kjæreste Ester. Jeg planlegger middag når han er ferdig på skolen slik at han kan spise her først, slik som han brukte hos deg. Jeg vet lillebror hadde gledet seg til å komme til deg før han skulle på skolen, nå som han ikke kan være på SFO mer. Han kommer hit hver morgen nå. Han elsker å sitte med kjøkkenbordet, slik som han brukte hos deg.

Kjæreste Ester. Jeg skulle ønske du kunne se Iver som kryper over stuegulvet ditt. Leker i kjøkkenskapene dine. Jeg skal se til lillebror, Tove og pappa for deg. Kjæreste Ester. Vi har det alle bra, men vi savner deg veldig. Jeg skulle så ønske du var her. Vi savner deg.

Tenke ut egne tanker

I dag har jeg jobbet med mental trening. Det er så utrolig givende, rett og slett. Jeg simpelthen elsker det! I noen år nå har jeg jobbet aktivt med innholdet i boken til Erik Bertrand Larssen, Bli best med mental trening. Det er nok en av grunnene til at vi i dag bor i skogen.

Å flytte i skogen var helt klart et riktig valg. Jeg kjenner på det hver eneste dag. Den indre roen jeg har fått kan faktisk ikke beskrives med ord. Vi har bodd her i over en måned nå, og jeg er så lykkelig som jeg aldri før har vært. Jeg har ikke kjedet meg en eneste dag. Likevel har jeg mer tid enn jeg aldri før har hatt. Det handler nok i all hovedsak om prioriteringer. Men det er noe med disse omgivelsene som gjør at jeg fyller hverdagen med det jeg alltid har drømt om å fylle hverdagen med. Jeg får deilig frisk luft i nesen hver eneste dag. Jeg ser bjørkeskogen og puster meg magen hver eneste dag. Jeg tenker ut tankene mine hver eneste dag. Det er nemlig ikke i alle perioder av livet mitt jeg har vært flink nok til akkurat det å tenke ut egne tanker.

Jeg må være i naturen. Det er et av mine fundamentale behov. Mine fundamentale behov er frisk luft i lungene, indre ro (som jeg oftest finner i naturen) og optimal helse. Det som er optimal helse for meg får jeg gjennom et variert og godt kosthold, og fysisk aktivitet. Når disse brikkene ligger til grunn kan jeg være kreativ, jeg kan utforske mine drømmer og jeg kan jobbe for oppnåelse disse. Jeg har overskudd og kjenner på mestring og lykke.

Å kjenne på disse følelse kommer fra en positiv indre dialog. Du har kontinuerlig en indre dialog med deg selv, og faktisk føler du det du tenker. Fordelen med akkurat det er at du kan trene deg opp til å være positiv, og du kan justere den indre dialogen slik at den gagner deg. Når mine fundamentale behov er oppfylt trenger jeg ikke jobbe mentalt for å ha en positiv indre dialog. Da er dialogen naturlig lystig. Derfor er det så viktig for meg å få vært ute i naturen, at jeg spiser variert og at jeg trener. Rakner et punkt for meg, rakner erfaringsmessig de andre også. Da må jeg jobbe ekstra hardt.

Her i skogen har jeg den indre roen. Jeg ikke trenger å jobbe så hardt for å dekke mine grunnleggende behov, ergo jeg har overskudd til å fokusere på mine større drømmer. Jeg kjenner at jeg vekser for hver eneste dag som går. Hver eneste dag kommer jeg nærmere både meg selv og mine drømmer. Å ta sats og snu opp ned på livet er kanskje noe av det beste jeg har gjort. Jeg er godt forberedt på å gå på noen smeller på veien, men jeg skal holde fokus.

Har du definert dine fundamentale behov og verdier? Jeg kan anbefale det på det sterkeste.

Ulykkelig av muligheter?

Av og til vet jeg ikke om jeg er lykkelig eller trist. I kveld har jeg det slik. Jeg er fylt av en ubesluttsomhet. Lille sovnet uten problem. Huset er ryddig. Det er tente stearinlys rundt meg. Jeg lytter til musikk på Spotify. Det er stille. Jeg er med et usikker på hva jeg føler. Er det lykke? Er det tristhet? Ensomhet?

Burde jeg pakke ut noen av de upakkede eksene som ligger på gjesterommet? Burde jeg få unna treningsøkta jeg droppet tidligere i dag? Burde jeg gjøre et tredje arbeidskrav i dag? Burde jeg lage noe god mat? Jeg er jo i grunn litt sulten. Oppvarmet middag for en, på fredagskvelden er kanskje litt stusslig? Jeg har en hel kveld til rådighet, helt for meg selv. Uten en konkret plan blir jeg usikker på hva jeg burde gjøre ut av kvelden.

For en tid tilbake siden leste jeg et bokutdrag om det å ta et valg, bestemme seg for valget og ha viljestyrke til å stå for det for. Artikkelen har festet seg, dere kan lese den her. Kort oppsummert handler det om at vi i dag har så mange valgmuligheter at det rett og slett gjør oss ulykkelige.

Tom Karp skriver i utdraget fra boken Det beste i deg: Tren din viljestyrke: “Vi bombarderes med alternativer. Det er mange beslutninger som skal tas, hele tiden. Tenk deg at du er på en kaffebar. Du vil bare ha en kaffe. Først må du velge hva du skal ha fra en ganske omfattende meny. Så om kaffen skal være enkel eller dobbel. Om du skal ha en stor, middels eller liten kopp. Om den skal lages med helmelk, lettmelk eller soyamelk. Og om du skal ta den med eller sitte i kaffebaren.

Du overøses med informasjon, kunnskap og muligheter som skal gjøre livet ditt bedre, men denne overfloden paralyserer mange. Du bruker tid og energi på beslutninger. Store og små spørsmål opptar deg, og du tar bevisste og ubevisste valg (…).

Psykologer har også funnet at en del mennesker i tillegg sliter med tanken på om valget de har tatt, egentlig er det beste, og om det finnes bedre alternativer. Derfor kommer noen hjem etter en slitsom runde i matbutikken med mas, køer og tunge matposer, og tenker at: Æsj, jeg burde ikke kjøpt spagetti, det er for mye karbohydrater, det hadde vært mye sunnere med torsk og gulrøtter, hvorfor kjøpte jeg ikke det i stedet?”

Det er litt slik det føles for meg i kveld. Med et hadde jeg utrolig mange valg, og veldig mange “burde”. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg blir ulykkelig av å hele tiden tenke “burde”. Slik som nå. Burde jeg gjøre et tredje arbeidskrav i dag? Hva med å være fornøyd med at jeg faktisk har fått unna to. Etter jeg leste dette utdraget i sommer har jeg vært ekstra bevisst på dette med valgmuligheter, og jeg har vært flink å eliminere de med å ved starten av uka, og ved starten av dagen – ta unna valgene, slik at når kvelden kommer sitter jeg med en tilfreds følelse av å ha gjennomført det jeg hadde planlagt. Da unner jeg meg “fritid” med god samvittighet.

Slik ble det ikke i dag. I dag startet jeg dagen med målet om å få unna så mange arbeidskrav som mulig, ergo når to krav er gjennomført er ikke dette godt nok, da jeg kanskje kan klare å få unna et til. Målet mitt var å få pakket så mye som mulig ut av eskene på gjesterommet, ergo, burde jeg få unna noen ekser til?

Her i huset forsøker vi å konkretisere både uken og dagen så mye som mulig. Mandag er fast dag til å utforme matplan og handleliste slik at disse valgene er tatt for hele uka. Treningsplan utformes. Det er også greit før man legger om kvelden å tenke over hvordan neste dag skal bli. Dersom du vet trening står på planen neste dag, er det lurt å tenke gjennom klokkeslettet du skal trene. Det eneste du trenger å gjøre da er å aktivere viljestyrken til å gjennomføre økta. Valgte er allerede tatt.

I dag hadde jeg ingen annen plan enn flest mulig arbeidskrav, flest mulig esker, en udefinert treningsøkt. Hva endte jeg opp som? Jo, misfornøyd og et hode fult av “burde”.

Nå tar jeg et valg om å ikke trene i dag, ikke pakke ut flere esker, ikke gjøre flere arbeidskrav. Siden jeg er litt sulten skal jeg lage meg en digg smootie. Jeg skal sette på et album jeg ikke har lyttet til før på Spotify, og jeg skal legge meg på sofaen. Finne frem boka mi, å lese til jeg er såpass trett at jeg ønsker å sove. Når jeg pusser tennene skal jeg ta valgene for hva morgendagen skal inneholde. Jeg er med et sikker på at det er lykke jeg føler.